Veilederen skal hjelpe virksomhetene til å oppfylle informasjonsplikten sin.
- Hovedformålet med oppdateringen er å tydeliggjøre hensynet til sikring når man gir ut offentlig informasjon, sier seksjonssjef Brit Skadberg i DSB.
Hun viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen og fokuset på sikring er annerledes i dag enn da veiledningen første gang ble utgitt.
- Dette er også noe av bakgrunnen for at storulykkemyndighetene i år vil fokusere på temaet «Informasjon fra storulykkevirksomheter til allmennheten om sikkerhetstiltak som en del av sine storulykketilsyn», forklarer hun.
14 storulykker
DSB regner rundt 330 virksomheter i Norge i kategorien «storulykkevirksomheter». Dette er private eller offentlige foretak hvor det forekommer farlige kjemikalier i så store mengder at de overgår grenseverdiene, som er definert i den såkalte storulykkeforskriften. (Den lange tittelen er Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer.)
Det er også rapportert 12 hendelser som kunne ha blitt en storulykke ved ubetydelig endrete omstendigheter, eller som har læringsverdi for andre land.
Storulykkemyndighetene i Norge er DSB, Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, NSO og Havindustritilsynet.
- DSB rapporterer på vegne av storulykkemyndighetene årlig storulykker som skjer i Norge til EU, sier seksjonssjef Brit Skadberg.
Hun opplyser at det i perioden fra 2001 og til og med 2022 er rapportert inn 14 storulykker i Norge.
- Det er også rapportert 12 hendelser som kunne ha blitt en storulykke ved ubetydelig endrete omstendigheter, eller som har læringsverdi for andre land.
Informere om potensielle miljø- og helsekonsekvenser
Den oppdaterte temaveiledningen fra DSB er utarbeidet for å bidra til at storulykkevirksomhetene utformer informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak på en hensiktsmessig måte. Med allmennheten menes alle mennesker som kan bli berørt av en storulykke.
I henhold til forskriften skal virksomhetene informere naboer og andre potensielt berørte om risikoen ved anlegget, varslingsrutiner ved ulykker, og hvordan man skal forholde seg hvis det verste skulle skje.
Storulykkevirksomhetene i Norge skal informere naboene om:
• faren for storulykker og mulige virkninger for mennesker og miljø
• hvordan allmennheten blir varslet og informert ved ulykker
• hvordan allmennheten bør forholde seg ved en storulykke
• kontaktinformasjon til virksomheten (telefon og e-postadresse)
Her finner du DSBs veileder om krisekommunikasjon for virksomheter
Er du nabo til industriell virksomhet? Dette har du rett til å vite
Plikt til å informere
Virksomheten er pålagt å gi slik informasjon etter storulykkeforskriften § 12 og vedlegg V.
Veiledningen fremhever hvor viktig det er at informasjonen balanserer åpenhet med hensynet til sikring. Den understreker også behovet for å unngå detaljer som kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger, som spesifikke navn på kjemikalier eller detaljerte beskrivelser av anleggets sårbarheter.
Alle storulykkevirksomheter må ha informasjonen elektronisk tilgjengelig og bør også kunne tilby trykte versjoner til berørte. For sikkerhetsrapportpliktige virksomheter er det også krav om periodisk utsendelse av oppdatert informasjon til nærmiljøet.
Veilederen legger vekt på at informasjonen skal være lett tilgjengelig og forståelig for allmennheten, og det anbefales å bruke enkelt språk og illustrasjoner for å tydeliggjøre risiko og ønsket adferd ved en storulykke.
I tillegg oppfordres storulykkevirksomheter til å vurdere ulike kommunikasjonstiltak for å nå alle berørte grupper, inkludert de som ikke lett kan nås gjennom digitale kanaler. Samarbeid med kommunen og andre berørte parter anbefales for å sikre effektiv kommunikasjon.
For virksomheter som kan utløse en dominoeffekt til nærliggende anlegg, er det krav om samarbeid om å informere allmennheten, og det anbefales å utarbeide felles informasjonsmateriell for å sikre en enhetlig og strukturert kommunikasjon.