Brannisolering og brannmaling blir som regel utført korrekt, ifølge Hans Marius Henriksen i Byggimpuls. Han forteller at det er relativt få variabler som påvirker utførelsen, og at løsningene ofte er enkle å følge og kontrollere. Når det gjelder branntetting, beskriver Henriksen situasjonen som mer kompleks.
– Det benyttes i stor grad testede og preaksepterte løsninger for branntetting. Problemet er at det stadig kommer nye typer plastrør og installasjoner på markedet. Da ser man ofte at det tettes etter «gammel vane», uten at løsningen nødvendigvis er dokumentert for den aktuelle installasjonen.
Han mener at rådgivere derfor bør involveres tidlig for å definere hvilke rørtyper og løsninger som skal benyttes.
– Dette gjelder spesielt plastbaserte rørtyper til sprinkleranlegg. Det kommer stadig nye produkter på markedet, og disse er ikke alltid testet sammen med branntettingsproduktene som brukes. I enkelte tilfeller kan det føre til sprekkdannelser eller at plasten brytes ned over tid.
Nødvendig onde
Passiv brannsikring blir, ifølge Henriksen, ofte sett på som et «nødvendig onde» i entreprenørenes innkjøpsprosesser. Arbeidene plasseres gjerne under hjelpefag i innkjøpsfasen, mens fagområdet i praksis håndteres som en egen entreprise.
– Passiv brannsikring blir ofte kjøpt inn i siste liten.
Han sier samtidig at tidspress ikke nødvendigvis trenger å påvirke kvaliteten dersom fremdriften er godt planlagt og de tekniske fagene følger planen.
– Kostnadspresset er derimot en større utfordring. Bransjen presses ofte på pris, og det hadde vært ønskelig at entreprenørene i større grad kjøpte inn på kvalitet, HMS, seriøsitet og fagkompetanse – ikke kun laveste pris.
Henriksen forteller videre at passiv brannsikring utad kan fremstå som «kun fuging».
– Man glemmer at man betaler for et komplisert kvalitetsprodukt som innebærer dokumenterte løsninger, kompetanse, korrekt utførelse og dokumentasjon.
Feil lysåpning
En vanlig feil ute på byggeplass er ifølge Henriksen at rør og gjennomføringer ikke sentreres i utsparingen der det skal benyttes ekspanderende produkter.
– Dette gir feil dimensjonert lysåpning mellom installasjon og utsparing, noe som igjen kan føre til at løsningene blir unødvendig kompliserte og kostbare.
Han trekker også frem elektro- og datakabler som trekkes etter at himlinger er montert som en klassisk utfordring.
– Dersom brannsikringsentreprenøren ikke får beskjed om nye installasjoner, kan gjennomføringer bli stående uten korrekt branntetting. Dette skjer ofte fordi arbeidene med passiv brannsikring normalt avsluttes før himlingene lukkes.
Ifølge Henriksen er dette en problemstilling som kan oppstå i nesten alle prosjekter.
– Det skjer tidvis at gjennomføringer må åpnes eller utbedres i etterkant som følge av nye installasjoner eller endringer underveis i prosjektet.
Feil i alle ledd
Henriksen forteller at feil kan oppstå i alle ledd, og peker på behovet for utførende aktører med praktisk erfaring og forståelse for hvordan løsningene fungerer i en brannsituasjon.
Han mener samtidig at prosjekterende ikke alltid har tilstrekkelig detaljkunnskap om hvordan løsningene faktisk fungerer under fullskalabrann, hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at en løsning skal fungere, samt hvordan hulltaking, rørplassering og montasje påvirker brannmotstanden.
Henriksen ønsker ikke å uttale seg generelt om internkontroll i bransjen, men sier at Byggimpuls har gode rutiner for egenkontroll og dokumentasjon av utført arbeid.
– Vi arbeider alltid proaktivt for å bedre oss på både korrekt dokumentasjon og nye løsninger.
– Når det gjelder selve brannsikringen, opplever vi i stor grad at det som dokumenteres også er det som bygges. Problemene oppstår oftere i modellering og koordinering av gjennomføringer og tekniske installasjoner, hvor faktisk utførelse ikke alltid samsvarer fullt ut med modellgrunnlaget.
I tekniske sjakter kan grensesnittene være utfordrende, ifølge Henriksen. Samtidig sier han at de generelt ikke opplever store problemer knyttet direkte til brannsikringen så lenge koordineringen mellom fagene fungerer.
Større risiko i rehabilitering
Ifølge Henriksen er risikoen betydelig større i rehabiliteringsprosjekter enn i nybygg.
– Her møter man ofte eksisterende bygningsmasse som det er begrenset dokumentasjon på. Det kan gjelde bæresystemer, gulv- og veggoppbygging og eldre installasjoner hvor den branntekniske ytelsen er ukjent.
For å håndtere slike prosjekter på en trygg måte kreves det bred kompetanse innen både byggfag, bygningsmessige arbeider og passiv brannsikring.
– I rehabiliteringsprosjekter møter man ofte gamle gjennomføringer, skjulte hulrom og konstruksjoner det finnes lite dokumentasjon på. Da blir det vanskeligere å vite hvilke løsninger som faktisk tilfredsstiller dagens krav.
Det som bekymrer Henriksen mest ute i prosjektene, er når det tas snarveier, særlig dersom det dokumenteres en annen løsning enn den som faktisk er utført. Han mener dette svekker både sporbarheten og tilliten til at bygget faktisk oppfyller de branntekniske kravene.
– Det oppleves ofte at andre fag og løsninger prioriteres foran brannsikring, selv om dette i praksis handler om å sikre liv, bygg og verdier dersom en brann oppstår.
Han mener også at det burde vært større fokus på dokumenterte branntekniske løsninger.
– Passiv brannsikring er på mange måter byggets første brannredning. Den skal begrense spredning av brann og røyk i den mest kritiske fasen, før nødetatene er på plass. Dette er et fagområde som fortjener langt større oppmerksomhet og prioritering fremover.