Røros bergstad ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1980, og er av Riksantikvaren definert som et av 200 verneverdige trehusmiljø i Norge. Slike tette trehusmiljø har helt spesielle brannutfordringer, og kommunen har blant annet installert varmekamera i spiret på kirken, røykvarslere med direktevarsling til brannvesenet og sprinkelanlegg.
– Montering av pipesensorer vil være en videreutvikling av det brannforebyggende arbeidet i trehusbebyggelsen, sier Nilsen.
“Tett trehusmiljø”
Riksantikvaren gir hvert år tilskudd til brannsikring, noe av midlene til Røros har gått til å bestille 300 sensorer fra Airmont AS. De skal i første omgang monteres på hus som ligger innenfor verdensarvsonen, og det monteres én sensor per husstand.
– Ved for høye temperaturer vil sensoren gi et varsel, og vi kan undersøke årsaken til temperaturendringen. Slik kan pipesensoren bidra til å oppdage pipebrann tidlig og forebygge brann, forklarer Nilsen.
Brann- og redningstjenesten ville teste ut teknologien før de gikk i gang i stor skala. Sensorer ble montert et par steder der det har vært pipebrann.
– De dataene vi fikk inn stemte veldig godt med det vi hadde konkludert med etter branntilløpene.
Det har vært møter mer huseiere, brukermøter, og møter med Sentrumsforeningen. Per i dag har 150 meldt sin interesse.
– Boligene som skal være med på prosjektet må være innenfor vernesonen i Røros sentrum. Vi starter monteringen i juni, og vi skal være klare i god tid før fyringssesongen, sier Nilsen.
Sensordata gir god innsikt
Produktet er Firefly fra Airmont AS, en sensorbasert løsning drevet av kunstig intelligens og reell fyringsatferd. Sensorene måler temperaturen øverst i skorsteinen. Målingene sendes inn til en skyløsning hvor de sammenstilles med andre relevante data. Prosesserte data gir god tilgang til informasjon, og det gir brannforebyggere bedre muligheter til å identifisere risiko og tilpasse innsats.
– Med gode data får vi bedre innsikt, det kan også være ressursbesparende. Med sensorikk og god databehandling får vi bedre oversikt og kontroll – uten å ansette flere medarbeidere.
Dataene kan brukes til å kartlegge mønstre, for eksempel vil systemet varsle brannvesenet om at det nærmer seg tid for feiing eller en inspeksjon.
– Det kan være at vi kan foreta inspeksjoner med mindre hyppighet flere steder. Og vi kan finne ut hvorfor noen trenger oftere tilsyn, sier Nilsen. – Tradisjonelt feies piper etter faste intervall. Med sensoren får vi tilgang på statistikk over faktisk fyring, og kan beregne hvor ofte vi må feie ut fra det.
Pipesensorene gir bedre oversikt over det faktiske behovet for feiing på hvert enkelt hus. I tillegg til behov for feiing kan sensorene også bidrar til å å avdekke eventuelle feil med fyringsanlegget.
Bedre fyring gir mindre utslipp
Data vil vise fyringsmønstre, og årsaker til eventuell pipebrann. Systemet bruker kunstig intelligens til å identifisere individuelle fyringer og kategorisere opptennings-fasen. Husstanden får tilgang til en nettbasert applikasjon som gir full oversikt over egne fyringsdata, og veiledning for å fyre mer effektivt.
– Dette kan vise om fyringsrutinene bør endres, eller om det er et anlegg som ikke fungerer slik det skal. Det kan være gammelt, eller det kan være montert feil. Den vil også gi de som bor i huset varsel dersom det registreres for høye temperaturer i skorsteinen.
Pipesensorene vil også gi en positiv miljøeffekt. I kuldeperioder med stillestående luft kan sotpartikler og svevestøv gjøre at det blir dårlig luftkvalitet i nabolag der det fyres mye. Mer effektiv fyring vil gi mindre utslipp av partikler i nærområdet.
– Sintef anslår at man kan redusere over halvparten av utslippene fra vedfyring, avhengig av korrekt fyringsteknikk. Slik kan vedfyring fortsatt være en del av energimiksen på en bærekraftig måte.
– Foruten at brannvesenet får et bedre datagrunnlag og økt innsikt, er et mål med prosjektet å skape økt bevissthet rund brannsikring generelt og fyring spesielt, sier Nilsen.
I løpet av 2027 vil prosjektet evalueres. Hva lærer de, kan de bruke data og informasjon på flere områder? Det kan også tenkes at pipesensorer kan monteres i hus utenfor verdensarvsonen.