Brit Skadberg er Seksjonssjef Farlig stoff og industrisikkerhet hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Det er brannvesenet som på vegne av kommunene utfører tilsyn med anlegg som håndterer farlig stoff. Kommunene har siden 2009 hatt hjemmel til å føre slike tilsyn etter «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff» Brennaktuelt har tidligere skrevet om samarbeidet mellom Direktoratet for sikkerhet og beredskap og brannvesenet, som har foregått siden 2012. Hvert år har et nytt tema, og i år har de fokusert på såkalte LPG-forbruksanlegg i industri- og næringsvirksomhet. LPG står for Liquified Petroleum Gas og er en samlebetegnelse for en blanding av propan- og butangass.

Økende propanbruk i næringsvirksomhet

I rapporten «Resultater fra Brannvesenets tilsynsaksjon farlig stoff 2023» forklarer de bakgrunnen for hvorfor de valgte å fokusere på LPG:

«Som følge av energikrisen i Europa og økte priser på naturgass har flere industrivirksomheter som tidligere har benyttet naturgass som energikilde valgt å konvertere til bruk av propan (LPG). Det betyr at det er flere nye LPG-anlegg hos virksomheter som ikke tidligere har hatt LPG-tanker tilknyttet virksomheten. Dette representerer en ny type risiko hos disse virksomhetene, og kunnskap om anleggstypen og krav i regelverket kan være mangelfull.»

Det skulle vise seg at det var gode grunner til å føre tilsyn. Brannvesenet fant nemlig hele 1142 avvik blant de 372 virksomhetene der tilsyn ble gjennomført. For en virksomhet i Rogaland fant Hå brannvesen hele seks avvik. I snitt var det 3,1 avvik per virksomhet.

- Basert på tidligere tilsynsaksjoner er tallene ikke overraskende høye. Men det viser viktigheten av og behovet for tilsynene brannvesenet gjør på området, sier seksjonssjef Brit Skadberg i DSB til Brennaktuelt.

Basert på tidligere tilsynsaksjoner er tallene ikke overraskende høye. Men det viser viktigheten av og behovet for tilsynene brannvesenet gjør på området.

Hele rapporten kan leses her

Manglende kontroll

De aller fleste avvikene handlet om manglende systematisk tilstandskontroll av uavhengig kontrollør. Dette var tilfelle i hele 144 av virksomhetene. På andre og tredjeplass for antall avvik, kom henholdsvis ikkeeksisterende beredskapsplan og manglende skriftlig risikovurdering for forbruksanlegget.

- Hvorfor tror dere såpass mange virksomheter ikke følger forskriften?

- Svaret på dette er sammensatt. Enkelte bedrifter har andre kjerneaktiviteter enn det brannvesenet undersøker, noe som kan medføre at fokus på dette området ikke får prioritet. I andre tilfeller er ikke anleggseier klar over kravene, brannvesenet gjør da virksomheten oppmerksom på kravene via sitt tilsyn, sier Skadberg.

- I andre tilfeller er det manglende forståelse av regelverket og kravene. I grove trekk er det manglende kompetanse som leder til avvikene, påpeker hun.

Rapporten understreker at systematisk tilstandskontroll av uavhengig kontrollør er viktig for å sørge for at den tekniske sikkerheten er tilfredsstillende. Videre peker den på at beredskapsplan må være på plass slik at virksomheten har en plan for å håndtere hendelser dersom uhellet er ute og sørge for god og riktig informasjon til brann- og redningsvesenet.

Grunnen til at virksomhetene må ha en risikovurdering er at skal kunne forstå og håndtere risiko ved sitt anlegg, og treffe tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Dersom virksomheten ikke har kompetanse internt for å utføre en risikovurdering, må slik kompetanse innhentes, heter det i rapporten.

I 92 av bedriftene ble det også avdekket at ansatte ikke hadde fått nødvendig opplæring, slik paragraf 7 i forskriften krever.

DSB viderefører temaet i 2024, og oppfordrer med dette brannvesenet til å gjennomføre oppfølgingstilsyn der de mener det er hensiktsmessig.

- DSB viderefører temaet i 2024, og oppfordrer med dette brannvesenet til å gjennomføre oppfølgingstilsyn der de mener det er hensiktsmessig. DSB formidler resultatene fra aksjonen i møter med bransjene, statsforvaltere og andre myndigheter vi samarbeider med, sier seksjonssjef Skadberg.

Sjekket rørledninger og distribusjonsnett

I tillegg til å føre tilsyn med LPG-forbruksanlegg i industri- og næringsvirksomhet, hadde DSB og brann- og redningstjenesten i 2023 også som tema Rørledninger/distribusjonsnett for naturgass under 16 bar. DSB har ikke tidligere hatt temaet på tilsynsaksjonen, og ønsket å kartlegge og aktualisere farepotensiale ved overgraving av rørledninger. Det er kun en håndfull byer eller områder i Norge som har distribusjonsnett av denne typen, dette temaet er derfor kun aktuelt for noen brann- og redningsvesen.

DSB registrerer nesten årlig hendelser med lekkasjer fra distribusjonsnett for naturgass. Vanligvis skyldes det at rørledninger skades i forbindelse med ulike typer gravearbeid. Flere av hendelsene har involvert utrykning av nødetater og ved minst ett tilfelle har det også vært behov for avsperring og evakuering.

Det ble i 2023 utført seks tilsyn med rørledninger/distribusjonsnett for naturgass under 16 bar. Til sammen ble det gitt syv avvik.