– Vi har ingen kulturminner å miste. Norge er i stor grad bygget i tre, og brannsikring av våre verdifulle trehusmiljøer er viktig både lokalt og nasjonalt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding fra Riksantikvaren.
En brann er alltid dramatisk, og det gjør sterkt inntrykk. I 2023 var det mange branner i viktige trehusmiljøer, slik som i Kragerø, Levanger, Farsund, Stavanger og Bergen, samt flere branntilløp. Oppmerksomheten rundt brann det siste året kan forklare hvorfor det er satt rekord i søknadsbeløp dette året med hele 39,2 millioner fra fylkene til Riksantikvaren, mot i underkant av 23 millioner i 2023.
Rammen for årets tilskudd har økt til 19 millioner fra fjorårets 13 millioner. Årets sum inkluderer også tilsagn på fire millioner til flerårige prosjekter som strekker seg inn i 2025.
Historien går tapt ved brann
– Det er store kulturhistoriske verdier som går tapt når kulturminner brenner, konstaterer riksantikvar Hanna Geiran.
De viktigste historiene er der hvor branntilløpene ikke fikk utvikle seg.
– Derfor er forebygging og gode planer for brannsikring så viktig. Brannsikringsplanene er det kommunene som må stå for, og de som har søkt om brannsikringsplaner får derfor innvilget hele summen, sier hun.
For andre branntiltak får fylkeskommunene dekket 58 prosent av det de har søkt om.
– De viktigste historiene er der hvor branntilløpene ikke fikk utvikle seg, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Vi vet at varsling, deteksjon og slukkeanlegg fungerer, og det er viktig å lære av de stedene hvor riktige tiltak stoppet brannen, slik at flere kan vurdere gode tiltak.
Mange kommuner har jobbet godt med brannsikringen, som verdensarvstedet Røros, og byer med store trehusmiljøer slik som Risør, Kongsvinger og Fredrikstad. I fjor fikk blant annet steder som det freda kulturmiljøet Sogndalsstrand i Rogaland og fiskeværet Langholmen i Aure, Møre- og Romsdal tilskudd til brannsikringsplaner.
Mer penger?
Martin Kristoffersen er prosjektingeniør i Cowi og jobber med og er svært engasjert i, brannsikring av tett trehusbebyggelse. På spørsmål fra Brennaktuelt om tilskuddsbeløpet burde vært høyere, svarer han:
- Det er selvsagt mulig at man hadde fått gjennomført mer dersom beløpet var større. Det er logisk. Men min erfaring er at det også krever mye og langsiktig jobb fra kommunene for å faktisk bruke de pengene de blir tildelt. Det er ikke uvanlig at kommunene må søke om forlengelse av tilskuddet for å få det brukt opp. Jeg tror imidlertid at vi vil se en økning i søknader fra kommunene og forhåpentligvis fører det til at denne tilskuddsordningen prioriteres.
- Vi begynner å komme opp på et nivå der de fleste nå har en brannsikringsplan som peker på en rekke tiltak, fortsetter Kristoffersen.
- Ser man på alle tiltak i alle planer, snakker man nok om et hundretalls millioner for å gjennomføre alt dette. Og det er nok gjennomføring av tiltak som søkes mer og mer om nå – der det før har vært mange kommuner som søker om å få laget en plan. Dette må man si er en ønsket utvikling.
- Jeg tror beløpet bør – og kommer til å – økes framover, men brannsikringsarbeidet er også avhengig av at kommunene prioriterer å jobbe med brannsikring på tvers av etater, påpeker Kristoffersen.
Varierende brannsikring
Brannsikkerheten er svært varierende i gamle, tette trehusmiljøer. I verste fall kan en ødeleggende brann spre seg. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står husene så tett at brannen lett kan smitte over til andre bygg. I Norge er ansvaret for brannsikring delt mellom eier og kommune. Se kart over de verneverdige trehusområdene.
- Burde fokuset på brannsikring av være enda større fra Riksantikvaren sin side?
- Jeg opplever at brannsikring generelt har fått mye oppmerksomhet fra Riksantikvaren, tatt i betraktning alle de fagområdene de jobber med, sier Kristoffersen.
- Når det kommer til de tette trehusmiljøene i Norge så mener jeg at vernestatusen og tilskuddsposten fra Riksantikvaren er å takke for nesten alt av brannsikring. Etter regionreformen har mer av ansvaret for å følge opp trehusmiljøene blitt fordelt til fylkene. Jeg var bekymret for om det kom til å medføre en fragmentering av den kompetansen Riksantikvaren satt med, men jeg tror faktisk det har vært positivt at fylkene får et mer «hands-on» ansvar, og at Riksantikvaren har et mer overordne ansvar.
- Et område hvor jeg ønsker meg mer fokus er deling av erfaring og kompetanse. Jeg tror vi trenger en arena hvor de som jobber med brannsikring av trehusbebyggelse ute i kommunene kan lære mer av hverandre, påpeker Kristoffersen.
- Har vi fortsatt en «lang vei å gå», tenker du?
- Ja! I fjor rykket brannvesenet ut 94 ganger til tette trehusmiljø. Flere av disse var små branntilløp, men vi så også uvanlig mange alvorlige branner. For eksempel i Kragerø, Levanger og Bergen.
- Vi kan ikke hindre alle branner, det er umulig, men vi må få ned antallet. Statistikken for de siste årene viser ingen nedgang, fortsetter Kristoffersen.
- For å sette det i perspektiv, så vil 1 av 4 bygninger i tette trehusmiljø oppleve et branntilløp de neste 100 årene. Derfor må vi jobbe forebyggende for å få ned antall branner, og vi må ha god beredskap for å hindra at branner blir store. Det positive et at jeg stadig ser eksempler på brannsikringstiltak som funker. Da blir det ingen store overskrifter.
For å sette det i perspektiv, så vil 1 av 4 bygninger i tette trehusmiljø oppleve et branntilløp de neste 100 årene.
Kristoffersen trekker frem et eksempel fra et par uker siden: - I Tvedestrand har de fått på plass slokkeposter som publikum kan bruke for slå ned branntilløp. Da en campingvogn som sto inntil et trehus i Tvedestrand tok fyr brukte de slokkeposten, og fikk avverget en større brann. Det er imponerende, men det blir jo bare en liten notis i lokalavisen, sukker han.
- Men jeg må korrigere spørsmålet ditt. Du sier «langt å gå». Da tenker jeg at man på et tidspunkt kommer i mål. Men jeg tror aldri vi kan si oss ferdig. Brannsikringen må være et kontinuerlig arbeid, ikke et prosjekt.
Et populært materiale
Tre har vært det tradisjonelle byggematerialet i Norge. Ellers i Europa erstattet man i stor grad trehusbebyggelsen med mur fra 1200- og 1300 tallet. Ikke før norgeshistoriens største brannkatastrofe; brannen i Ålesund, innførte Norge generell murtvang her hjemme.
Dette er et prioritert område for oss, men mye av jobben både bør og må gjøres lokalt av de som har lokalkunnskap og eierskap.
– Fra vår side kan vi komme både med gode råd og kompetanseheving i samarbeid med andre statlige myndigheter, sier Geiran, samtidig som at vi har den egne tilskuddsordningen for tette trehusmiljø.
- Dette er et prioritert område for oss, men mye av jobben både bør og må gjøres lokalt av de som har lokalkunnskap og eierskap, avslutter riksantikvaren.