- En rekke saker foreslås at blir utredet, sier Søtorp. Generelt kan man si at det ikke er større mulighetsrom for endring i denne meldingen enn det var tidligere. Fortsatt er det slik at det er kommunenes vilje og økonomi som blir avgjørende for videre utvikling. Det er ikke et godt utgangspunkt for å styrke brannvernet i Norge ytterligere, slår Søtorp fast.
Av Jan Eirik Schiøtz
Davidsen følger opp med å si at det er for lite samspill mellom offentlige virksomheter i denne sektoren. – Hva kan vi ikke oppnå med et bedre samspill mellom Høgskolen i Haugesund (snart Universitet) og Brann og redningsskolen i Tjeldsund, sier Davidsen. Her er det godt grunnlag for at fagmiljøene kan inspirere hverandre til en godt faglig utvikling. Videre bør vi også se på hvordan RISE kan dele sin kompetanse med andre fagmiljøer, til felles nytte. Det finnes flere fagmiljøer som kan få positiv utvikling ved å samarbeide på tvers av formelle grenser.
- Vi må akseptere at mange kommuner har for små fagmiljøer til å kunne utvikle nødvendig kompetanse til å dekke behovet for brannslokking, forebyggende arbeid og brannetterforskning, sier Søtorp.
Det er også en pågående diskusjon om 110 sentralenes rolle. Slik vi ser det er det svært viktig at 110 sentralene er underlagt en brannsjef slik at de utvikler seg i samsvar med brannvernets behov.
Davidsen er helt på linje med Søtorp når det gjelder ressurser til det kommunale brannvern. Løsningen er mer interkommunalt og regionalt samarbeid, er det samstemte budskap fra de lederne av to sentrale foreninger i brannbransjen.
Brannetterforskning
Et felt hvor både Davidsen og Søtorp etterlyser er at det settes krav til samarbeid på regionalt nivå for etterforskning av branner.
– Gjennom et slikt samarbeid vil det utvikles bedre kompetanse på å vurdere både brannårsak og brannutvikling. På den måten kan man både få kartlagt årsak til brannen og samtidig få vurdert om Plan og bygningslovens bestemmelser har vært fulgt.
– Det bør settes krav til etablering av en utredningsgruppe på nasjonalt nivå når det gjelder brannetterforskning for større hendelser, sier Søtorp.
Han støtter fullt ut BFO Branns forslag om å etablere et nasjonalt organ for å etterforske branner. Et slik organ vil kunne sette oppmerksomheten mot rotårsaker til brann, og ikke bare fastslå hvor brannen oppstod og årsaken til brannen.
Plan og bygningsloven
Både Søtorp og Davidsen nevner ofte mangler i Plan og bygningsloven når det gjelder forebyggende- og passivt-brannvern. Det gjelder både hvordan det bygges og hvilke materialer som blir valgt. Når et bygg er ferdigstilt blir det som oftest ikke vurdert om branntekniske forhold er ivaretatt. Brannkonseptet er godkjent i prosjektering og byggesak, men blir sjelden kontrollert som korrekt utført. – Når det gjelder eksisterende bygg i drift ser vi ofte at det f.eks. i helsebygg ikke er tenkt på oppdatering av brannforebyggende løsninger ved endringer og ombygginger, sier Davidsen. – Hadde Plan og bygningsloven stilt krav, ville det vært enklere å følge opp brannvern i bygg, sier Søtorp. Men nok en gang er kompetanse et sentralt tema. Uten nødvendig brannteknisk kompetanse er det ikke mulig å utføre tilsyn. Men først må det være et forskriftsverk som skal følges og tilsynsregelverk utarbeides fra.
- Økonomisk forårsaker branner i Norge enorme kostnader og forsikringsselskapene må inn i bildet når det gjelder forebygging, sier Davidsen. Brenner det mye, økes premien og forholdet er løst fra selskapene side. Insentiver til forebygging må på plass. Vi har et svært godt eksempel fra landbruket, hvor et forsikringsselskap gikk i bresjen for å få redusert branner i driftsbygninger. De så både på tekniske løsninger og ga rabatt når bonden hadde gjort tiltak.
Det er et godt eksempel på at det nytter når man vil. Men for å komme videre må det samarbeides mer og myndigheten må ta sin del av ansvaret for å få utviklet godt regelverk.