Av Magne Hagberg
Solcelleutbyggingen i Norge økte kraftig etter strømprisøkningen i 2021 og 2022. Det ga mange nye anlegg på både boliger og næringsbygg – og flere hendelser.
– Det ble installert svært mye solceller på kort tid. I deler av markedet gikk installasjonstakten raskere enn kompetansen og kontrollrutinene. Storebrand har selv hatt flere skadesaker der solcelleanlegg har vært involvert i brann eller branntilløp, sier Sondre Zakariassen, branningeniør og fagsjef brann og risiko i Storebrand, som også underviser ved Norges brann- og redningsskole.
– Dette handler ikke om å advare mot solenergi. Et riktig prosjektert, installert og kontrollert solcelleanlegg har en lav brannrisiko. Jeg er positiv til solkraft og ønsker at vi skal bygge mer av det i Norge. Nettopp derfor må kvaliteten være på plass. Flere av brannene og branntilløpene vi ser, skyldes feil som kunne vært unngått.
Enkle feil – store konsekvenser
Ifølge Zakariassen er det særlig én faktor som går igjen i skadebildet: utførelsen.
– Mange av årsakene vi ser, er svake installasjoner og feil i utførelsen. Rett og slett menneskelig feil, sier han.
Typiske feil er dårlige koblinger og svak montasje. Dette kan føre til dårlig kontakt, varmeutvikling og i enkelte tilfeller lysbuer som kan gi svært høy temperatur og antenne materialer rundt.
– Dette er ofte grunnleggende feil som kunne vært avdekket med bedre kontroll, men som likevel kan få store konsekvenser dersom de får utvikle seg.
Fukt og komponenter
I tillegg til monteringsfeil ser Storebrand også hendelser knyttet til komponenter og ytre påvirkning.
– Det har vært flere branner i såkalte DC-brytere. Årsakene kan være dårlig kvalitet, fuktinntrenging eller at montasjeanvisningene ikke er fulgt, sier Zakariassen.
Fukt i koblinger og brytere kan føre til oksidasjon, som igjen kan føre til dårlig kontakt over tid.
– Dersom det oppstår en feil, kan man få en elektrisk lysbue som ikke nødvendigvis slukker av seg selv og kan føre til brannutvikling.
Han understreker at det ofte ikke er én enkelt feil, men flere forhold som virker sammen over tid.
Gjentakende monteringsfeil
Flere konkrete feil går igjen i installasjonene. Zakariassen peker på både verktøybruk, komponentvalg og praktisk utførelse.
– DC-kontakter blir ikke terminert riktig, eller det brukes feil verktøy. I tillegg kan DC-plugger bli liggende åpne over tid, slik at fukt kommer inn, sier han.
Feil kabelføring er også en utfordring, der kabler blir liggende for løst, i spenn eller over skarpe kanter, noe som gir slitasje over tid. Temperaturendringer kan også føre til bevegelser i materialene, som igjen kan gi strekk og belastning på koblinger.
I noen tilfeller kombineres komponenter fra ulike produsenter i samme kobling.
– Det kan se ut som det passer sammen fysisk, men gir økt risiko for dårlig kontakt og lysbuer.
Kontroll og oppfølging
Et punkt skiller seg ut som særlig kritisk: kontroll.
– Sluttkontroll. Det å faktisk sjekke at anlegget er riktig montert, der tror jeg mange feil kunne vært oppdaget, sier Zakariassen.
Han peker samtidig på at kompetansen i bransjen varierer.
Stian Tollisen i Rejlers Xpert, som arbeider med kontroll av solcelleanlegg og standardisering og er leder av NK 82, peker på at mange av feilene kan oppdages før de utvikler seg.
– Termografering er et viktig verktøy for å avdekke dårlig kontakt og varmgang før det utvikler seg til brann, sier han.
Ved å måle temperaturforskjeller i anlegget kan man avdekke svakheter som ikke er synlige med det blotte øye.
– Det som ser greit ut ved overlevering, kan utvikle seg til alvorlige avvik hvis det ikke følges opp.
Kontroll stopper heller ikke ved ferdigstillelse.
– Hvis et anlegg installeres på vinteren, får man kanskje ikke testet det skikkelig før våren. Derfor er det viktig med gode rutiner for oppfølging etter idriftsettelse, sier Tollisen.
Han peker også på behovet for jevnlig kontroll i drift, særlig etter belastninger som vær og temperaturendringer.
Kompetanse og krav
Manglende kompetanse er en viktig del av forklaringen på skadebildet.
– Mitt inntrykk er at det tidligere har vært flere som har installert slike anlegg selv uten elektrofaglig kompetanse, sier Zakariassen.
Han viser til at myndighetene har tydeliggjort kravene de siste årene.
– Det er avgjørende at slike anlegg installeres av kvalifiserte elektroforetak. Men det holder ikke nødvendigvis alene – det krever også spesifikk kompetanse på solcelleanlegg.
– I boliganlegg kan spenningen på DC-siden være opp mot 1000 volt, og i større anlegg enda høyere. Konsekvensene kan bli alvorlige dersom noe er feil montert eller dårlig kontrollert.
Når brannen først oppstår
Når en brann først oppstår, er det ofte bygget som avgjør hvor alvorlig den blir.
– Når brannen først får tak i brennbare materialer i takoppbygningen, er det ofte selve takets materialer og konstruksjon som driver skadeutviklingen videre, sier Zakariassen.
En lysbue kan gi svært høy temperatur og antenne brennbare materialer i taket. Luftspalten under solcellepanelene kan samtidig forsterke brannspredningen gjennom økt lufttilførsel og varmeoverføring.
Solcellepanelene kan også gjøre slokkeinnsatsen mer krevende.
– Panelene kan hindre tilkomst og skjerme brannen, slik at vannet ikke treffer der det faktisk brenner.
Dette kan gi en såkalt paraplyeffekt, der vann renner av panelene uten å nå brannen under.
– Det er fortsatt usikkerhet i brannvesenet rundt håndtering av branner i solcelleanlegg, sier Zakariassen.
Krever tverrfaglig samarbeid
Ifølge Zakariassen må risikoen håndteres på tvers av fagområder.
– Dette kan ikke løses av elektrobransjen alene. Brann, bygg og elektro må ses i sammenheng.
Når solcelleanlegg monteres på eksisterende bygg, kan det endre forutsetningene bygget opprinnelig er prosjektert for.
– Derfor må slike installasjoner vurderes opp mot byggets brannkonsept og de forutsetningene bygget er prosjektert etter, sier Zakariassen.