– Brannprosjekteringen skal sikre at byggverket utformes slik at liv, helse, materielle verdier og samfunnsmessige hensyn ivaretas ved brann.
Det sier Lars Roar Skarsbø, faglig leder og senior branningeniør (MSc) i Ignist.
Arbeidet starter med utarbeidelsen av et brannkonsept. Dette beskriver forutsetningene og kravene som må legges til grunn i videre detaljprosjektering, utførelse og senere drift av bygget. Valgene som tas i brannkonseptet påvirker alle prosjektets faser.
– Det er en klar fordel å involvere brannrådgiver så tidlig som mulig, slik at handlingsrommet i prosjektet blir kartlagt, og kritiske forhold kan identifiseres og avklares før løsninger låses.
Risikoklasse, brannklasse og grunnleggende premisser
Hvilke forhold som er viktigst å avklare tidlig, vil være prosjektavhengig. Noen premisser er likevel grunnleggende.
– Bruken av bygget og antall tellende etasjer vil alltid være fordelaktig å få avklart tidlig, fordi dette bestemmer byggets risikoklasse og brannklasse – og dermed hvilke branntekniske krav som gjelder.
Også brannenergi og forventet persontall er sentrale faktorer som påvirker flere valg videre i prosjekteringen, og bør avklares så tidlig som mulig.
I enkelte prosjekter kan det være nyttig å involvere brannrådgiver allerede i reguleringsfasen. Byggets plassering, avstand til nabobygg eller vernehensyn kan skape behov for særløsninger, for eksempel der det ikke er mulig å etablere en brannvegg i tråd med preaksepterte ytelser.
Tilgjengelighet for brannvesenet og lokal slokkevannskapasitet bør også vurderes tidlig, både for små og store bygg.
– Endring av løsning eller implementering av tiltak lenger ut i prosessen blir som regel vanskeligere og dyrere å håndtere.
Han forteller videre at menneskelig adferd og evakueringsevne, er viktige avklaringer i prosjekteringen. Kjennskap til bygget og evne til å kunne ta seg ut ved egen hjelp er med på å fastsette risikoklassen, og har stor betydning for sikkerhetsnivået som kreves. I tillegg foreligger det særskilte preaksepterte ytelser, eksempelvis for pleieinstitusjoner med krav til vertikal brannseksjonering. I enkelte tilfeller som forsamlingslokaler der det serveres alkohol, vil det også være behov for å analysere forholdet nærmere
Preaksepterte ytelser og analyseløsninger
Omfanget og kompleksiteten i brannkonseptet avhenger av om bygget kan prosjekteres etter de forenklede løsningene i TEK17, eller om det kreves egne analyser for å dokumentere alternative løsninger.
I praksis ender mange prosjekter med en kombinasjon: Preaksepterte ytelser følges der de passer, mens fravik dokumenteres gjennom analyseløsninger.
Et godt brannkonsept skal gi tydelige føringer og konkrete ytelseskrav, slik at risikoen for feilprosjektering og kostbare endringer senere i prosjektet reduseres.
– Feil oppstår gjerne når brannkonseptet er for generelt, mangler prosjektspesifikke vurderinger, eller ferdigstilles for sent.
Dersom detaljprosjekterende rekker å etablere løsninger som senere viser seg å ikke være i tråd med brannkonseptet, kan dette skape store utfordringer.
Samspill med arkitektur og tekniske fag
Brannprosjektering handler i praksis om å finne gode og gjennomførbare løsninger i samarbeid med arkitekt, tekniske fag og byggherre.
Prosjekter som ønsker stor grad av åpenhet og fleksibilitet kan være utfordrende å løse brannteknisk. Med tidlig dialog og aktivt tverrfaglig samarbeid finnes det likevel som regel løsninger som fungerer i praksis og kan dokumenteres brannteknisk.
– Som brannrådgiver er det viktig å søke gode kompromisser – men også å kjenne faglige begrensninger.
Selv om brannkonseptet beskriver kravene, er det de detaljprosjekterende som må omsette kravene til konkrete og dokumenterte løsninger. Dette kan være krevende, særlig der brannkrav kommer i konflikt med andre fagområder, som miljøhensyn, ventilasjon eller bygningsfysikk.
Valgte løsninger må ha tilstrekkelig produktdokumentasjon eller være basert på anerkjente, verifiserte metoder. Dersom nødvendig dokumentasjon mangler, bør forholdet vurderes særskilt av brannrådgiver.
Brannalarmanlegg og sprinkler – sentrale forutsetninger
Brannalarmanlegg og sprinkleranlegg er ofte en integrert del av den branntekniske prosjekteringen.
– Brannalarmanlegget skal detektere brann, initiere rømning og aktivere nødvendige tiltak for å ivareta den helhetlige brannsikkerheten i bygget.
I prosjekter der brannalarmanlegget har et omfattende omfang knyttet til styring og varsling, er det viktig at det finnes en tydelig alarmorganisering som er forankret gjennom brannkonseptet.
Sprinkleranlegget skal kontrollere eller slokke en brann, for å gi bedre betingelser for rømning og brannvesenets innsats.
Sprinkleranlegget gir mulighet for å velge preaksepterte lempelser på enkelte områder, og benyttes ofte som kompenserende tiltak ved fravik eller analyseløsninger.
– Ettersom sprinkleranlegget ofte har en sentral rolle for den totale brannsikkerheten i bygget, er det viktig at det foreligger tydelige føringer for sikker bruk også i driftsfasen.
Lagring utover begrensninger gitt i prosjekteringsgrunnlaget kan i verste fall medføre at sprinkleranlegget ikke klarer å kontrollere brannen som forutsatt. Dette kan gå ut over personsikkerheten eller føre til at bygget brenner ned.
Kontroll – og gapet mellom konsept og ferdig bygg
Regelverket krever uavhengig kontroll av brannkonseptet i tiltaksklasse 2 og 3. Denne kontrollen bidrar til å sikre at brannkonseptet inneholder relevante forutsetninger og krav for videre prosjektering.
Kontrollen gir imidlertid ingen garanti for at de detaljerte løsningene som prosjekteres og bygges faktisk ivaretar kravene. Feil i utførelsen – særlig knyttet til brannalarmanlegg og sprinkleranlegg – kan få alvorlige konsekvenser for den totale brannsikkerheten.
Det er krav om årlig FG-kontroll av slike anlegg. Myndighetene stiller derimot ikke krav til ytterligere kontroll av brannsikkerhetstiltak før bygget tas i bruk.
Det betyr at feil som oppstår mellom brannkonsept og ferdig bygg – for eksempel ved oppbygging av branncellebegrensende konstruksjoner – ikke nødvendigvis blir fanget opp.
For å redusere risikoen anbefales det å involvere brannrådgiver også i detaljprosjektering og byggefasen. En tverrfaglig gjennomgang før arbeidsgrunnlaget sendes til byggeplass kan avdekke uklarheter, manglende samordning og potensielle avvik.
I byggefasen er det ofte behov for fortløpende tilpasninger og endringer. Disse bør avklares med brannrådgiver for å sikre at løsningen fortsatt er i tråd med brannkonseptet.
Brannsikkerhet i drift – dokumentasjon som ikke må gå tapt
Branntekniske forutsetninger og krav må være en naturlig del av driften av bygget, og informasjonen må være tilgjengelig gjennom hele byggets levetid.
– Uten oversikt over hvilke løsninger bygget er prosjektert for, er det vanskelig å sikre at bygget faktisk brukes og forvaltes på en brannsikker måte.
Erfaring fra branntekniske tilstandsanalyser og omprosjektering av eksisterende bygg viser at den opprinnelige branntekniske prosjekteringen ofte er mangelfull eller helt borte. Det samme gjelder annen viktig dokumentasjon, som prosjekteringsgrunnlaget for sprinkleranlegg.
Manglende dokumentasjon gjør det utfordrende å følge opp driftsforutsetningene og gjennomføre årlige kontroller korrekt.
Avvik fra kontroller – særlig FG-kontroll av sprinkleranlegg – må følges opp og lukkes innen rimelig tid. Det samme gjelder avvik fra branntekniske tilstandsanalyser.
– Erfaringen er at slike avvik ofte blir stående for lenge, noe som kan gi en falsk trygghet og i verste fall føre til alvorlige svakheter i brannsikkerheten.