Tre år etter jubileet: Stabil utvikling – men langt igjen til nullvisjonen

Tre år etter Brannvernforeningens 100-årsjubileum i 2023 er hovedbildet at færre dør i brann enn tidligere, men at nedgangen har flatet ut. Skal nullvisjonen nås, må innsatsen rettes tydeligere mot de mest utsatte.

– Antall omkomne i brann har ligget rundt midten av 30-tallet årlig siden 2023. Det er betydelig lavere enn for 15–20 år siden, og viser at det langsiktige forebyggingsarbeidet har hatt effekt, sier Ari Soilammi, adm.dir. i Brannvernforeningen.

Samtidig peker han på stagnasjonen som hovedutfordring.

– Antall omkomne har vært relativt stabilt de siste ti årene. Skal vi videre ned, må innsatsen i større grad rettes mot de mest utsatte gruppene og situasjonene der risikoen er størst, særlig i boligbranner, sier Soilammi.

Effekten av forebyggende arbeid lar seg sjelden måle direkte over korte tidsperioder. Brannstatistikken påvirkes av mange faktorer samtidig, og det tar ofte lang tid før effekten av tiltak blir synlig.

– Effekten av forebygging kan sjelden knyttes direkte til enkeltstående tiltak over korte tidsperioder, sier Soilammi.

Han peker på at nedgangen i dødsbranner over tid skyldes en kombinasjon av tiltak: strengere tekniske krav i bygg, høy utbredelse av røykvarslere, økt bruk av sprinkleranlegg, systematisk tilsyn og et bredt informasjons- og opplæringsarbeid.

De siste årene har arbeidet i større grad handlet om å forsterke denne innsatsen gjennom kompetanseheving, sertifiseringsordninger, bedre kunnskapsdeling og mer læring etter branner.

– Slike tiltak gir ikke nødvendigvis en umiddelbar målbar effekt fra ett år til et annet, men de er en viktig del av det kunnskapsbaserte forebyggingsarbeidet som over tid har bidratt til å redusere risikoen for brann og dødsbranner i Norge, sier han.

Brannbildet er i endring. Elektrifisering og nye energiløsninger gir nye risikofaktorer, særlig knyttet til litium-ion-batterier i forbrukerprodukter, elsykler, elsparkesykler og energilagring.

Samtidig er ikke de tradisjonelle årsakene borte.

– Mange av de klassiske årsakene dominerer fortsatt i dødsbranner, som røyking, åpen ild og feil bruk av elektrisk utstyr. Utfordringen er derfor todelt: Vi må fortsatt håndtere de klassiske risikoene, samtidig som vi utvikler kunnskap og regelverk som er tilpasset nye teknologier, sier Soilammi.

Dagens regelverk gir i utgangspunktet et godt nivå på brannsikkerheten i Norge, men flere utviklingstrekk utfordrer systemet. Mer komplekse bygg, økt elektrifisering og en aldrende befolkning som bor hjemme lenger, stiller større krav til samspill mellom ulike sektorer.

– Samtidig bor flere eldre og personer med sammensatte behov hjemme lenger, noe som stiller større krav til samspillet mellom brannforebygging, helse og omsorg, sier Soilammi.

Han peker også på et økende kostnadspress i byggenæringen.

– I deler av byggenæringen ser vi en tydeligere argumentasjon for å redusere krav og standarder for å få ned kostnadene. Dersom dette skjer på bekostning av brannsikkerheten, kan det på sikt svekke det sikkerhetsnivået som er bygget opp over mange år, sier han.

Brannvernforeningen mener derfor at utviklingen i regelverk og praksis må ha som utgangspunkt at sikkerhetsnivået opprettholdes eller styrkes, ikke reduseres.

En av de største utfordringene i dag er manglende målretting av tiltak mot risikoutsatte grupper. Brannvernforeningen mener kunnskapen om hvem som er utsatt er god, men at tiltakene ikke brukes systematisk nok.

– Vi vet at majoriteten av dem som omkommer i brann tilhører kjente risikogrupper. Tiltakene er kjente, og vi vet hva som faktisk virker, sier Soilammi.

Han viser blant annet til erfaringer med mobile vanntåkeanlegg, som kan begrense eller slokke branner i startfasen hos risikoutsatte personer. Likevel varierer bruken betydelig mellom kommunene.

– Utfordringen er ikke først og fremst mangel på tiltak, men at de ikke tas i bruk systematisk der risikoen er størst, sier han.

Forskning på kroppsnære branner viser også at tradisjonelle tiltak ikke alltid er tilstrekkelige alene, og at det er behov for mer individtilpassede løsninger.

Brannetterforskning trekkes frem som et underprioritert område. De siste fem årene er færre enn én av tre dødsbranner i Norge oppklart.

Mange saker blir stående med ukjent årsak fordi brannetterforskerne mangler tid og erfaring. Det gjør det vanskeligere å trekke sikre konklusjoner og utvikle treffsikre forebyggende tiltak.

– Uten bedre innsikt i årsaker og hendelsesforløp blir det vanskeligere å utvikle presise forebyggende tiltak, sier Soilammi.

Også brannvernopplæring i befolkningen pekes på som et område med behov for en mer langsiktig og systematisk satsing.

Skal nullvisjonen være realistisk frem mot 2030, må forebyggingsarbeidet bli mer målrettet. Det handler særlig om å identifisere personer med høy brannrisiko tidligere og sikre at de får tilpassede tiltak i hjemmet.

Samtidig må brannsikkerheten styrkes i bygg der sårbare grupper bor eller oppholder seg, og kunnskapsarbeidet forbedres gjennom bedre brannetterforskning og systematisk læring.

– Samlet handler dette om å prioritere forebygging enda tydeligere – både faglig, politisk og økonomisk, sier Soilammi.