Ifølge statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har det vært 5913 næringsbyggbranner siden 2016. Politiet har levert årsaksrapport for 1995 av dem. Tallene DSB sitter på, sier at politiet har konkludert med ukjent årsak i 724 av brannene der rapport er registrert hos direktoratet.
Men i hvor stor grad tallene er til å stole på er en annen sak. For fortsatt snakker ikke registreringssystemene til politiet og DSB helt godt sammen.
Les også denne saken fra 2022 i Brennaktuelt om svikt i innrapportering
776 næringsbyggbranner på ett år
La oss starte med begynnelsen. Brennaktuelt ba DSB om en statistikk over følgende:
· Hvor mange branner i næringsbygg i Norge er blitt etterforsket av politiet de siste ti årene?
· Av disse, hvor mange er blitt henlagt/konkludert med ukjent brannårsak?
En senere etterforskning kan medføre at årsaken blir endret, eller at den forblir ukjent.
Med næringsbygg mener vi en bygning der det drives offentlig eller privat næringsvirksomhet. Svaret kom allerede dagen etter. Det skulle vise seg at DSB innførte dette rapporteringssystemet i 2016, og at tidligere statistikk ikke er direkte sammenlignbar. Det ble dermed en oversikt for 2016 - 2023, i stedet for de siste ti årene.
Sjefingeniør Vidar Falkenberg i DSB sendte et excel-ark med tre kolonner som viste:
1. Antall branner i næringsbygg siste åtte år
2. Antall branner med årsakrapport fra politiet i samme periode
3. Antall branner hvor brannårsak fra politiet er ukjent
2018 var det året med høyest antall branner i næringsbygg. Da brant det hele 776 ganger i bygninger der offentlige eller private virksomheter holder til. I de brannene der DSB har registrert en innlevert rapport fra politiet ble det oppgitt ukjent årsak i 45 prosent av hendelsene.
Årsaken kan endres
Men Vidar Falkenberg i DSB sier at det ikke er så enkelt:
- Politiet har et rutinesteg i sitt sakssystem som inkluderer en lenke til utfylling av skjemaet for brannårsak. Dette kan de fylle ut kort tid etter hendelsen, og angi en kjent eller ukjent årsak, men det betyr ikke nødvendigvis at hendelsen er ferdig etterforsket, sier han.
- En senere etterforskning kan medføre at årsaken blir endret, eller at den forblir ukjent. DSB sin statistikk har ikke opplysninger om saken er ferdig etterforsket, men hendelser som får et nytt årsaksskjema, blir oppdatert med nye opplysninger. Det er politiet som beslutter hvilke branner som skal etterforskes innenfor sitt ansvarsområde, forklarer han.
Brennaktuelt spurte derfor Politidirektoratet (POD) om de kunne gi oss en oversikt over oppklaringsprosenten på branner i næringsbygg.
Svaret fra Jeanette Solheim PODs i informasjonsavdeling var følgende:
«Da har jeg tatt en runde med fagavdelingen her, og det ser ut som det vil kreve en manuell gjennomgang for å få tak i denne informasjonen. Da må du dessverre kontakte hvert enkelt politidistrikt.»
Vi sendte dermed samme henvendelse til samtlige politidistrikt i landet, og svarene kom tikkende inn i dagene som fulgte. Noen kom skriftlig og andre i telefonisk form. Det viste seg at når politiet koder sine rapporter så oppgir de ikke om bygget der det har vært brann er et næringsbygg, eller ikke.
Trøndelag politidistrikt opplyser for eksempel at de har registrert omtrent 4000 brannrelaterte skader i årene 2016 og 2023.
- Dessverre fører vi ikke inn om brannen skjedde i et næringsbygg, privat bygg eller utendørs i våre systemer, slik at vi enkelt kan skille ut aktuelle saker. Det vil derfor ikke være mulig å hente ut tall som tilsier hvor mange av disse sakene omhandler branner i næringsbygg uten å manuelt lese gjennom saksdokumenter i alle saker, noe vi dessverre ikke har anledning til. Beklager at vi ikke kan være til mer hjelp angående dette, skriver rådgiver Mathilde Tokerud i en e-post.
Men hvordan kan DSB da sitte på en slik statistikk?
Ulik praksis
Sjefingeniør Vidar Falkenberg i Brann og redning i DSB opplyser om at det er to rapporteringssystemer som skal spille sammen: Rapportene fra brann- og redningsvesen og politiets etterforskningsrapporter. Politiet skal etterforske alle branner.
- Rapportene blir koblet sammen enten automatisk, basert på tid og sted, eller så gjør DSB den koblingen manuelt. Vi kan si hvor mange ganger brannvesenet har rapportert at de har rykket ut til en brann, men vi vet ikke om de er ferdig etterforsket eller ikke. Det kan være ulik praksis i hvert politidistrikt hvilke branner de ønsker å etterforske og hvor kjapt de gjør det, forklarer Falkenberg.
Statistikk:
Han sier at i DSB registrerer de i statistikken hvilken type bygg det er, men at politiet ikke har en like klar inndeling.
- Slike statistikker har en tendens til å endre seg etter hva man spør om. Politiets skjema har vært stabile i mange år, men da vårt nåværende registreringssystem kom i 2016, ble gjort noen endringer sier sjefingeniør Falkenberg.
- Statistikkene har også ulike formål. Politiet er opptatt av brannårsaken og hvorvidt det foreligger en straffbar handling, mens vi som nasjonal brannmyndighet er opptatt av flere faktorer knyttet til brann, slik som hvor ofte det brenner, i hvilke type bygninger, og annen informasjon som kan brukes til å forebygge brannhendelser., sier sjefingeniøren videre.
- Burde ikke politiet og DSB ha likelydende registreringssystemer?
- Jo, det hadde vært det beste. Vi ønsker selvfølgelig å samarbeide med andre offentlige instanser om å få en mest mulig helhetlig og korrekt innrapportering. Dessuten er det et ønske fra vår side å gjøre det enklere for dem å rapportere, så vi ikke øker rapporteringsbyrden deres, sier Falkenberg.
Han legger til at når det gjelder statistikken vi har fått, så er det dessuten en forsinkelse på innregistreringen som følge av flere forhold:
· Brann- og redningsvesenet skal innrapportere senest 14 dager etter hendelsen.
Slike statistikker har en tendens til å endre seg etter hva man spør om.
· Politiet sender sin rapport om brannårsak til DSB via Altinn, og etterforskningen kan avsluttes lenge etter at hendelsen har skjedd.
· DSB må koble årsak fra politiet med rett hendelse manuelt, for de hendelsene som ikke kobles automatisk.